Gustave Courbet
Skogbekk, Jura
Skogbekk, Jura
Kunne ikke laste inn hentetilgjengelighet
Om originalen:
Datering: (1872)
Andre titler: Le ruisseau de la consolation (FRA)
A Brook in the Forest, Jura (ENG)
Betegnelse: Maleri
Materiale og teknikk: Olje på lerret
Teknikk: Olje
Materiale: Lerret
Mål: 59,9 x 74 cm
Emneord: Bildende kunst
Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst
Motivtype: Landskap
Ervervelse: Gave fra Nasjonalgalleriets Venner 1940
Inventarnr.: NG.M.03059
Del av utstilling: Fransk malerkunst fra David til Courbet, 1928
Gustave Courbet, Honoré Daumier, Constantin Guys, 1923
Gustave Courbet, Honoré Daumier, Constantin Guys, 1923
Edvard Munch. Det syke barn. Historien om et mesterverk, 2009
Gustave Courbet, Honoré Daumier, Constantin Guys, 1923
Registreringsnivå: Enkeltobjekt
Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto: Høstland, Børre

Se alle verk
-
Skogbekk, Jura
Selger:Gustave CourbetVanlig pris Fra 299,00 NOKVanlig prisEnhetspris per -
På kanten av stupet
Selger:Gustave CourbetVanlig pris Fra 299,00 NOKVanlig prisEnhetspris per

Gustave Courbet
Gustave Courbet var en fransk maler og skulptør, og regnes som grunnlegger av realismen som kunstnerisk bevegelse. Han er særlig kjent for verk som Steinhuggerne (1849), En begravelse i Ornans (1850), God dag, Herr Courbet (1854) og Verdens opprinnelse (1866).
Et av de viktigste grepene Courbet gjorde for å bryte med den konvensjonelle kunsten, var å male dagligdagse motiver i lerretsstørrelser som tradisjonelt var forbeholdt religiøse, mytologiske eller historiske motiver, såkalt «heroisk størrelse». Vanlige menn og kvinner ble nå opphevet til «helter av det moderne liv». Dette ble sett på som vulgært og upassende, og vakte sterke reaksjoner hos det borgerlige publikum og den konservative pressen. Men enkelte kritikere var også begeistret for Courbets kunst. Kunstkritikeren François Sabatier sammenlignet i 1851 Courbets inntreden i den samtidige franske kunstverden med «en kanonkule som braser gjennom en vegg».
Man finner tydelige spor av politisk og sosialt engasjement allerede hos kunstnere som Théodore Géricault, Honoré Daumier og Eugène Delacroix, men det var Courbet som først definerte realismens kunstneriske prinsipper i sin utstilling «Pavillon du Réalisme» i 1855. Kunstnerens ambisjon skulle nå ikke lenger være enkel imitasjon eller idealisering, men å gi en troverdig og nøytral observasjon av samtiden.