Hopp til produktinformasjon
1 av 1

Gustave Courbet

Skogbekk, Jura

Skogbekk, Jura

Vanlig pris 300,00 NOK
Vanlig pris Salgspris 300,00 NOK
Salg Utsolgt
Avgift inkludert. Frakt beregnes ved kassen.
Materiale
Størrelse
  • Betegnelse : 
  • Materiale og teknikk : 
  • Teknikk : 
  • Materiale : 
  • Mål : 
  • Emneord : 
  • Klassifikasjon : 
  • Motivtype : 
  • Eier og samling : 
  • Datering : 

Om originalen:

Datering: (1872)

Andre titler: Le ruisseau de la consolation (FRA)

A Brook in the Forest, Jura (ENG)

Betegnelse: Maleri

Materiale og teknikk: Olje på lerret

Teknikk: Olje

Materiale: Lerret

Mål: 59,9 x 74 cm

Emneord: Bildende kunst

Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst

Motivtype: Landskap

Ervervelse: Gave fra Nasjonalgalleriets Venner 1940

Inventarnr.: NG.M.03059

Del av utstilling: Fransk malerkunst fra David til Courbet, 1928

Gustave Courbet, Honoré Daumier, Constantin Guys, 1923

Gustave Courbet, Honoré Daumier, Constantin Guys, 1923

Edvard Munch. Det syke barn. Historien om et mesterverk, 2009

Gustave Courbet, Honoré Daumier, Constantin Guys, 1923

Registreringsnivå: Enkeltobjekt

Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene

Foto: Høstland, Børre

Vis alle detaljer

Se alle verk

Gustave Courbet

Gustave Courbet var en fransk maler og skulptør, og regnes som grunnlegger av realismen som kunstnerisk bevegelse. Han er særlig kjent for verk som Steinhuggerne (1849), En begravelse i Ornans (1850), God dag, Herr Courbet (1854) og Verdens opprinnelse (1866).

Et av de viktigste grepene Courbet gjorde for å bryte med den konvensjonelle kunsten, var å male dagligdagse motiver i lerretsstørrelser som tradisjonelt var forbeholdt religiøse, mytologiske eller historiske motiver, såkalt «heroisk størrelse». Vanlige menn og kvinner ble nå opphevet til «helter av det moderne liv». Dette ble sett på som vulgært og upassende, og vakte sterke reaksjoner hos det borgerlige publikum og den konservative pressen. Men enkelte kritikere var også begeistret for Courbets kunst. Kunstkritikeren François Sabatier sammenlignet i 1851 Courbets inntreden i den samtidige franske kunstverden med «en kanonkule som braser gjennom en vegg».

Man finner tydelige spor av politisk og sosialt engasjement allerede hos kunstnere som Théodore Géricault, Honoré Daumier og Eugène Delacroix, men det var Courbet som først definerte realismens kunstneriske prinsipper i sin utstilling «Pavillon du Réalisme» i 1855. Kunstnerens ambisjon skulle nå ikke lenger være enkel imitasjon eller idealisering, men å gi en troverdig og nøytral observasjon av samtiden.