Gustave Courbet
På kanten av stupet
På kanten av stupet
Kunne ikke laste inn hentetilgjengelighet
Om originalen:
Datering: Ca. 1844
Andre titler: Le Fou de peur (FRA)
The Man Mad with Fear (ENG)
Der vor Angst Wahnsinnige (TYS)
Der Verzweifelte (TYS)
Betegnelse: Maleri
Materiale og teknikk: Olje på lerret oppklebet på trefiberplate
Teknikk: Olje
Materiale:Tre, Lerret
Mål: 60,5 x 50 cm
Emneord: Bildende kunst
Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst
Motivtype: Portrett, Selvportrett
Ervervelse: Testamentarisk gave fra Peter Hersleb Matthiessen og Ingeborg Topsøe Matthiessen, innkommet 1947
Inventarnr.: NG.M.02169
Del av utstilling: Kunst 3. Verk fra samlingen 1814-1950, 2007 - 2011
Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950, 2011 - 2019
Under lupen: Gustave Courbet, 2016 - 2017
Registreringsnivå: Enkeltobjekt
Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto: Jarre, Anne Hansteen

Se alle verk
-
Skogbekk, Jura
Selger:Gustave CourbetVanlig pris Fra 299,00 NOKVanlig prisEnhetspris per -
På kanten av stupet
Selger:Gustave CourbetVanlig pris Fra 299,00 NOKVanlig prisEnhetspris per

Gustave Courbet
Gustave Courbet var en fransk maler og skulptør, og regnes som grunnlegger av realismen som kunstnerisk bevegelse. Han er særlig kjent for verk som Steinhuggerne (1849), En begravelse i Ornans (1850), God dag, Herr Courbet (1854) og Verdens opprinnelse (1866).
Et av de viktigste grepene Courbet gjorde for å bryte med den konvensjonelle kunsten, var å male dagligdagse motiver i lerretsstørrelser som tradisjonelt var forbeholdt religiøse, mytologiske eller historiske motiver, såkalt «heroisk størrelse». Vanlige menn og kvinner ble nå opphevet til «helter av det moderne liv». Dette ble sett på som vulgært og upassende, og vakte sterke reaksjoner hos det borgerlige publikum og den konservative pressen. Men enkelte kritikere var også begeistret for Courbets kunst. Kunstkritikeren François Sabatier sammenlignet i 1851 Courbets inntreden i den samtidige franske kunstverden med «en kanonkule som braser gjennom en vegg».
Man finner tydelige spor av politisk og sosialt engasjement allerede hos kunstnere som Théodore Géricault, Honoré Daumier og Eugène Delacroix, men det var Courbet som først definerte realismens kunstneriske prinsipper i sin utstilling «Pavillon du Réalisme» i 1855. Kunstnerens ambisjon skulle nå ikke lenger være enkel imitasjon eller idealisering, men å gi en troverdig og nøytral observasjon av samtiden.