Hopp til produktinformasjon
1 av 1

Ludvig Karsten

Foran speilet

Foran speilet

Vanlig pris 300,00 NOK
Vanlig pris Salgspris 300,00 NOK
Salg Utsolgt
Avgift inkludert. Frakt beregnes ved kassen.
Materiale
Størrelse
  • Betegnelse : 
  • Materiale og teknikk : 
  • Teknikk : 
  • Materiale : 
  • Mål : 
  • Emneord : 
  • Klassifikasjon : 
  • Motivtype : 
  • Eier og samling : 
  • Datering : 

Om originalen:

Ludvig Karsten blir gjerne betraktet som en av Norges fremste kolorister. Hos ham er det fargen alene som definerer så vel romlige volumer som lys i et bilde. Det var ikke bruken av de mange ”kulører” som kjennetegnet en god kolorist, mente han. Det gjaldt å holde seg til få farger, de såkalte ”treklangskombinasjonene”, hvor to hovedfarger – gjerne rødt og grønt – ble modulert mot en tredje. Så kunne man spille hele skalaen, helt til fargene begynte å synge.

Dessuten insisterte han på kunsten som ”en nerveaffære” og at det var anslaget som var kunsten. Man skulle ”skjelve seg til sine bilder”. ”Jeg kan ikke lave bildene bedre ved å stå og pensle på dem.” Her hadde han gått i Munchs fotspor. Karstens bilder fortoner seg ofte som en slagmark av hurtige penselstrøk og terpentinrennende farge. Det gjaldt å fast-holde det umiddelbare inntrykket av motivet, slik det hadde festet seg på netthinnen og grepet tak i ens indre, før for mye refleksjon ødela det hele.

Foran speilet, malt under en snartur til Paris våren 1914, er et typisk eksempel på hvor enkelt – og hvor vanskelig – det var. Motivet med avkledd kvinne og speil har lange aner i europeisk kunsthistorie. Det gir fascinerende dybdevirkninger i bildet, og en fortettet stemning av boudoir og erotikk. Karstens bilder sto høyt i kurs på denne tiden og ble umiddelbart kjøpt av en av hans mange beundrere, den kunstinteresserte skipsrederen Tryggve Sagen. Nasjonalgalleriet kjøpte bildet av Sagen i 1922.

Tekst: Nils Messel

Datering: 1914

Andre titler: At the Mirror (ENG)

Betegnelse: Maleri

Materiale og teknikk: Olje på lerret

Teknikk: Olje

Materiale: Lerret

Mål: 65 x 81 cm

Emneord: Bildende kunst

Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst

Ervervelse: Kjøpt 1922

Inventarnr.: NG.M.01256

Del av utstilling: Kunst 3. Verk fra samlingen 1814-1950, 2007 - 2011

Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950, 2011 - 2019

Registreringsnivå: Enkeltobjekt

Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene

Foto: Lathion, Jacques

Vis alle detaljer

Se alle verk

Ludvig Karsten

Ludvig Karsten var en norsk kunstmaler. Karsten utformet sin særpregede stil under avgjørende innflytelse av Edvard Munch, som han traff i Åsgårdstrand første gang 1901, men mottok også viktige impulser fra de franske senimpresjonister og fra Henri Matisse. Karsten var bror av blant andre Heinrich Joachim S. Karsten og Marie Karsten.

Karsten var elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1891–95, studerte i Roma i 1895–96, avbrutt av et kort opphold i München, og oppholdt seg i 1897 i Spania. Etter et opphold hjemme studerte han i 1899–1900 igjen i München og reiste året etter til Paris, der han ble elev av blant andre Eugène Carrière. Fra 1910 bodde han for det meste i København, og malte fra 1920 gjerne om somrene på Skagen. Hans maleriske behandling er bredt antydende med ofte tilfeldig komposisjon og summarisk form, men med en suggestiv evne til å fremheve det vesentlige og karakteristiske i motivet; strøket nervøst uttrykksfullt, fargen snart flimrende, snart lysende og glødende med forkjærlighet for kontrastrike, ekspressive sammenstillinger for eksempel av klangfulle røde og isgrønne toner. Som kolorist hører Karsten til vårt lands betydeligste.

Til hans viktigste arbeider hører Søsken i Bergen Museum og Tiggerne (begge 1901), Den lyse og mørke akt i Nationalmuseum, Stockholm, og den veldige komposisjon Golgatha (1924) i Statens museum for kunst i København. Nasjonalmuseet eier blant annet hovedverker som Tæring (1907), Det blå kjøkken og Det røde kjøkken (begge 1913), Selvportrett og Foran speilet (begge 1914), dessuten to av hans høyst personlige kopier eller rettere fargeparafraser over eldre kunst, Jusepe de Riberas Gravleggelse (1906) og Jacopo Bassanos Flukten til Egypt (1922). Han kopierte også Rembrandts Batseba (1910) og Antoine Watteaus Gilles (1926). Som portrettmaler foretrakk han likesom Munch den legemsstore helfigur, men uten dennes inntrengende psykologiske tolkning.