Hopp til produktinformasjon
1 av 1

Ludvig Karsten

Det blå kjøkken

Det blå kjøkken

Vanlig pris 300,00 NOK
Vanlig pris Salgspris 300,00 NOK
Salg Utsolgt
Avgift inkludert. Frakt beregnes ved kassen.
Materiale
Størrelse
  • Betegnelse : 
  • Materiale og teknikk : 
  • Teknikk : 
  • Materiale : 
  • Mål : 
  • Emneord : 
  • Klassifikasjon : 
  • Motivtype : 
  • Eier og samling : 
  • Datering : 

Om originalen:

Ludvig Karsten kom tidlig under Edvard Munchs innflytelse. Han beundret Munchs tilsynelatende frie og ekspressive teknikk og dristige farger, spesielt slik den eldre mesteren hadde utviklet sitt maleri i årene etter 1900. Etter hvert orienterte Karsten seg mot det franske samtidsmaleriet, hvor impulsene fra Cézannes billedstrukturer og de yngre fauvistenes fargeeksplosjoner ga ”koloristen” Karsten nye utfordringer. Et opphold på Matisses akademi hørte også med. I motsetning til de fleste andre norske Matisseelevene ønsket Karsten å fastholde motivets visuelle realiteter. Lyset formulert i farge, slik det kunne oppleves foran enkle motiver i oppstillinger og interiører, ble hans spesiale.

Det blå kjøkken er Karstens første – og kanskje beste – eksempel på en oppstilling i motlys. En tidlig morgenstund har han oppfattet dette motivet. Lyset som siver inn gjennom rutene er fremdeles dempet og kaldt. Han har betraktet den enkle oppstillingen på bordet foran vinduet og sett hvordan den gryende dagen ga gjenstandene farge og form. Lyset ga urtepotten i vinduskarmen et svakt rødlig skinn i dens ennå nattsvarte skygge før det trengte seg videre inn på det dunkle kjøkkenet. Der ble det fanget opp av tallerkener og koppestell før det danset videre i urolige skift av blå nyanser.

Bildet er malt i København og ble kjøpt av Karstens danske mesén, Christian Tetzen-Lund. Da bildet ble vist på Høstutstillingen i 1913 og Nasjonalgalleriet ønsket å erverve det, lot samleren kjøpet gå om igjen.

Tekst: Nils Messel

Datering: 1913

Andre titler: The Blue Kitchen (ENG)

Betegnelse:

Maleri

Materiale og teknikk: Olje på lerret

Teknikk:

Olje

Materiale:

Lerret

Mål:

53 x 68 cm

Emneord:

Bildende kunst

Klassifikasjon:

532 - Bildende kunst

Ervervelse: Kjøpt 1913

Inventarnr.: NG.M.01507

Del av utstilling: Kunst 3. Verk fra samlingen 1814-1950, 2007 - 2011

Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950, 2011 - 2019

Registreringsnivå: Enkeltobjekt

Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene

Foto: Lathion, Jacques

Vis alle detaljer

Se alle verk

Ludvig Karsten

Ludvig Karsten var en norsk kunstmaler. Karsten utformet sin særpregede stil under avgjørende innflytelse av Edvard Munch, som han traff i Åsgårdstrand første gang 1901, men mottok også viktige impulser fra de franske senimpresjonister og fra Henri Matisse. Karsten var bror av blant andre Heinrich Joachim S. Karsten og Marie Karsten.

Karsten var elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1891–95, studerte i Roma i 1895–96, avbrutt av et kort opphold i München, og oppholdt seg i 1897 i Spania. Etter et opphold hjemme studerte han i 1899–1900 igjen i München og reiste året etter til Paris, der han ble elev av blant andre Eugène Carrière. Fra 1910 bodde han for det meste i København, og malte fra 1920 gjerne om somrene på Skagen. Hans maleriske behandling er bredt antydende med ofte tilfeldig komposisjon og summarisk form, men med en suggestiv evne til å fremheve det vesentlige og karakteristiske i motivet; strøket nervøst uttrykksfullt, fargen snart flimrende, snart lysende og glødende med forkjærlighet for kontrastrike, ekspressive sammenstillinger for eksempel av klangfulle røde og isgrønne toner. Som kolorist hører Karsten til vårt lands betydeligste.

Til hans viktigste arbeider hører Søsken i Bergen Museum og Tiggerne (begge 1901), Den lyse og mørke akt i Nationalmuseum, Stockholm, og den veldige komposisjon Golgatha (1924) i Statens museum for kunst i København. Nasjonalmuseet eier blant annet hovedverker som Tæring (1907), Det blå kjøkken og Det røde kjøkken (begge 1913), Selvportrett og Foran speilet (begge 1914), dessuten to av hans høyst personlige kopier eller rettere fargeparafraser over eldre kunst, Jusepe de Riberas Gravleggelse (1906) og Jacopo Bassanos Flukten til Egypt (1922). Han kopierte også Rembrandts Batseba (1910) og Antoine Watteaus Gilles (1926). Som portrettmaler foretrakk han likesom Munch den legemsstore helfigur, men uten dennes inntrengende psykologiske tolkning.