Edvard Munch
Måneskinn
Måneskinn
Kunne ikke laste inn hentetilgjengelighet
Om originalen:
Fargene er dempet, men med klare kontraster mellom den mørke skogbunnen, den hvite stranden og det intenst blå vannet. Detaljer er forenklet og underlagt helheten, men uten at kunstneren gir slipp på landskapets særpreg og gjenkjennelighet. Bildet har ingen handling, men er snarere uttrykk for en sinnsstemning. Samtidig vises det gjerne til månesøylen, trærne, den mykt bølgende strandlinjen og vannet som symboler på det maskuline og det feminine.
Motivet er sannsynligvis hentet fra området rundt Åsgårdstrand, hvor Munch oppholdt seg sommeren 1895. Han var sterkt knyttet til stedet. Sjøen og landskapet både lokket og inspirerte, og naturen der finner vi igjen i en rekke av kunstnerens bilder fra 1890-tallet. Gjennom disse bildene, skriver Munch et sted, ”snor seg den buktende strandlinje, utenfor ligger havet, som alltid er i bevegelse, og under trærnes kroner leves det mangfoldige liv med dets gleder og sorger.”
Maleriet er en testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad 1959, og ble innlemmet i samlingen i 1970.
Tekst: Marianne Yvenes
Fra "Edvard Munch i Nasjonalmuseet", Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7
Datering: 1895
Andre titler: Chiaro di luna (ITA)
Moonlight (ENG)
Betegnelse: Maleri
Materiale og teknikk: Olje på lerret
Teknikk: Olje
Materiale: Lerret
Mål: 93 x 110 cm
Emneord: Bildende kunst
Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst
Motiv: Landskap
Motivtype: Landskap
Motiv - sted: Åsgårdstrand
Ervervelse: Testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad 1959, innkommet 1970
Inventarnr.: NG.M.02815
Del av utstilling: Edvard Munch, 1983 - 1984
Becoming Edvard Munch: Influence, Anxiety and Myth, 2009
Ein Dokument Deutscher Kunst Darmstadt 1901-1976. Band 3. Akademie - Sezession - Avantgarde um 1900, 1976 - 1977
Munch 1863-1944, 1987
Munch, 1986
Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950, 2011 - 2019
Naturens speil. Nordisk landskapsmaleri 1840-1910, 2007
Kunstaudiens. Nasjonalmuseet i Kunststallen, 2021
Da Dahl a Munch. Romanticismo, realismo e simbolismo nella pittura di paesaggio norvegese, 2001 - 2002
Lost Paradise: Symbolist Europe, 1995
Edvard Munch. The Frieze of Life, 1992 - 1993
Scandinavian Art. 19 artists from Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden: seeing the silence and hearing the scream, 1987
Edvard Munch - Gemälde und Graphik, 1926 - 1927
Edvard Munch - Thema und Variation, 2003
Edvard Munch, 1998
Norge i bilder - Natur og naturfølelse i norsk malerkunst gjennom 175 år, 1989
Edvard Munch. Dal realismo all’espressionismo, 1999 - 2000
Post-impressionism. Cross-currents in European painting 1880-1906, 1979 - 1980
Edvard Munch. The Frieze of Life, 1993
Munch e lo spirito del Nord. Scandinavia nel secondo Ottocento, 2010 - 2011
Munch 150, 2013
Edvard Munch, 1927
Origini dell'Astrattismo - Verso altri orizzonti del reale, 1979 - 1980
Edvard Munchs «Mermaid», 2005
Det magiske nord. Finsk og norsk kunst rundt 1900, 2015
Edvard Munch. The Frieze of Life, 1993
Munch 1863-1944, 2005
Edvard Munch. The Frieze of Life, 2004 - 2005
The Ecstacy of Colour - Munch, Matisse and the Expressionists, 2012 - 2013
Landschaft als Kosmos der Seele. Malerei des nordischen Symbolismus bis Munch, 1998
Naturens spegel. Nordiskt landskapsmåleri 1840-1910, 2006
Naturens spegel. Nordiskt landskapsmåleri 1840-1910, 2006 - 2007
A Mirror of Nature. Nordic Landscape Painting 1840-1910, 2007
Munch, 1985 - 1986
Det magiske nord. Finsk og norsk kunst rundt 1900 (Hovedtittel/ anvendt/ Norsk), 2015
Registreringsnivå: Enkeltobjekt
Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto: Børre Høstland/Høstland, Børre
Se alle verk
-
Blomstereng fra Veideland
Selger:Edvard MunchVanlig pris Fra 299,00 NOKVanlig prisEnhetspris per -
Badende mann
Selger:Edvard MunchVanlig pris Fra 299,00 NOKVanlig prisEnhetspris per -
Eventyrskogen
Selger:Edvard MunchVanlig pris Fra 299,00 NOKVanlig prisEnhetspris per
Edvard Munch
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!» Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania. Talentfull og provoserende bohem Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! Modigheten førte til gjennombrudd Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende. Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.