跳至产品信息
1 / 1

Frits Thaulow

Rød kirkevegg

Rød kirkevegg

常规价格 300,00 NOK
常规价格 促销价 300,00 NOK
促销 售罄
含税费。 结账时计算的运费
Materiale
Størrelse
  • Betegnelse : 
  • Materiale og teknikk : 
  • Teknikk : 
  • Materiale : 
  • Mål : 
  • Emneord : 
  • Klassifikasjon : 
  • Motivtype : 
  • Eier og samling : 
  • Datering : 

Om originalen:

Både Rød kirkevegg og Vinter er gode eksempler på Thaulows hovedmisjon som kunstner: l’art pour l’art, kunsten for kunstens egenskyld. I motsetning til sin venn, kollega og svoger Christian Krohg, ønsket ikke Thaulow et politisk eller samfunnsengasjert budskap i sine malerier. Hans uttrykte hensikt var å framheve det maleriske, de ulike elementenes taktile karakteristika. Rød kirkevegg er et bittelite utsnitt av byen som fascinerte Thaulow. Han forteller i noen av sine reisebrev om folkelivet i Venezia, både om lokalbefolkningen og de utallige tilreisende. I dette maleriet er det derimot ingen mennesker med. Kunstneren har konsentrert seg om det maleriske, og det nærmest skissemessige formatet kan tyde på at det er malt på stedet. Vi ser hvordan Thaulow har arbeidet med lysvirkningene på veggen i den røde bygningen, den gruslagte plassen og det hellelagte partiet. Tross maleriets beskjedne format, er det både inderlig og sterkt i sitt uttrykk.

Tekst: Ellen J. Lerberg

Fra "Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945", Nasjonalmuseet 2014, ISBN 978-82-8154-084-2

Datering: (1894)

Andre titler: Red Church Wall in Venice (ENG)

Betegnelse: Maleri

Materiale og teknikk: Olje på lerret

Teknikk: Olje

Materiale: Lerret

Mål: 38,5 x 46,3 cm

Emneord: Bildende kunst

Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst

Ervervelse: Kjøpt for A.C. Houens fond 1907

Inventarnr.: NG.M.00737

Registreringsnivå: Enkeltobjekt

Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene

Foto: Lathion, Jacques

查看完整详细信息

Se alle verk

Christian Krohg

Christian Krohg engasjerte seg for rettferdighet og ytringsfrihet, og var en av de store norske malerne innen realismen. Han malte arbeiderklassen i Kristiania på 1800-tallet med medfølelse og ønske om endring. Han måtte følge i sin fars fotspor og bli jurist, men ønsket å bli kunstner. Etter jusstudiene i Kristiania, reiste han til kunstakademiet i Karlsruhe for å få kunstutdannelse.

Mens mange av de norske kunststudentene reiste til München for videre studier, fulgte Krohg sin lærer Gussow til Berlin. Oppholdet i storbyen vekket Krohgs sosiale engasjement, som han beholdt livet ut. Krohg ble også påvirket av Skagen, en liten landsby i Danmark som tiltrakk seg mange kunstnere. Mens de fleste av kunstnerne malte landskapet og lyset, valgte Krohg å male menneskene som bodde der og deres enkle liv. Han kom særlig tett på familien Gaihede og malte mange motiver som skildrer deres hverdag.

Krohg vendte tilbake til Skagen ved flere anledninger. Blant Krohgs tidligste sosialt engasjerte motiver var skildringer av sypiken som hadde sovnet over arbeidet. Han malte også flere scener fra Albertines liv, med utgangspunkt i historier han hadde hørt og mennesker han hadde møtt. I begynnelsen av 1880-årene samlet det seg en gruppe unge kunstnere, forfattere og intellektuelle på kafeer i hovedstaden Kristiania. De var i opprør mot den rådende samfunnsstrukturen og diskuterte moralske spørsmål, sex, rusmidler og den frie kjærligheten. Krohg og Hans Jæger var ledende i "Kristiania-bohemen", og de var aktive i pressen og skrev dikt og romaner. De startet også avisen Impressionisten. Krohg giftet seg senere med Oda Engelhart, som var en del av denne kretsen. Krohg hadde en stor produksjon og et vidtfavnende utvalg av motiver. Han var særlig kjent for sine portretter, og hans evne til å karakterisere gjorde at han fikk mange portrettoppdrag.

Fra 1901 til 1909 bodde Krohg hovedsakelig i Paris, hvor han underviste ved Académie Colarossi. Her ble han påvirket av nye strømninger, og hans presise og realistiske stil endret seg til mer oppløste former og løse penselstrøk. Kunstnermodellen ble også mer sentral i hans arbeider. Da Norges første kunstakademi åpnet i 1909, ble Krohg dets første direktør og professor, en stilling han hadde frem til sin død i 1925.