Om originalen: Maleriet Albertine i politilegens venteværelse er realisme på sitt mest effektive. Det ble omtalt som en skandale da det ble vist første gang, men i ettertid framstår det først og fremst som en stor suksess. Meningene var mange, og debatten hadde høy temperatur. Hvorfor vakte dette verket et så stort engasjement?

I mars 1887 kunne man i Kristiania daglig observere en jevn strøm av folk som gikk i retning av Rådhusgaten. Årsaken til folketråkket var visningen av et maleri. Det var uvanlig at billedkunst fikk så stor oppmerksomhet blant byens befolkning, men nå strømmet både det vanlig kunstinteresserte borgerskapet og representanter for arbeiderklassen til for å se Albertine i politilegens venteværelse.

Krohgs Albertine

De ble møtt av et digert bilde av en dagligdags scene fra byens prostitusjonsmiljø. Det var som om Krohg hadde revet ned selve veggen til politilegens venteværelse i Møllergata, og nå inviterte folk inn for å se det mange visste foregikk der, men som man helst lot være å snakke om. Krohg var imidlertid uredd og ønsket debatt om samfunnsproblemer.

Bare noen måneder tidligere hadde han utgitt romanen Albertine. Den handler om en fattig arbeiderjente som blir innkalt til politilegen etter at hun er blitt voldtatt av en politifullmektig. Hun ender etter dette som prostituert. Romanen ble straks beslaglagt av Justisdepartementet da den ble utgitt. Det var særlig voldtektsscenen og beskrivelsen av den gynekologiske undersøkelsen hos politilegen man mente ikke passet seg i en roman.

Prostitusjonsdebatten i Kristiania i 1880-årene 

I Kristiania var prostitusjon forbudt ved lov siden 1842. Likevel la det offentlige til rette for slik virksomhet gjennom helsesjekker og kontroll. Argumentet for tvangsundersøkelser av de prostituerte var at spredningen av kjønnssykdommer måtte stoppes. Dobbeltmoralsk, mente Krohg. Det var dette reguleringssystemet og den nedverdigende og lovstridige behandlingen de fattige kvinnene ble utsatt for som han ville til livs.

I maleriet er Albertine plassert i bildets bakgrunn. Hun er tydelig preget at skam og sjenanse. Hun gruer seg til undersøkelsen, slik vi kan tenke oss at de unge kvinnene også gjorde i virkeligheten. 

Ytringsfrihet og kunst

Krohg, og mange med han, mente beslagleggelsen av romanen var et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet. Han tok saken til Høyesterett, men tapte og måtte betale bot. Maleriet ble ikke beslaglagt, men motivet stod i nær forbindelse med den forbudte boken, og førte til at bildet ble nektet vist flere steder og at noen aviser nektet å trykke innlegg om saken. Debatten handlet dermed om ytringsfrihet, i tillegg til det som boken og bildet kritiserte; at den offentlige prostitusjon ennå ikke var avskaffet. Og det på tross av at slik virksomhet var forbudt ved lov.

Fra skjønnhet til sannhet

For realismens kunstnere var det et mål å gjøre billedkunsten til en aktør i samfunnsdebatten. Kunst skulle være noe mer enn pynt og underholdning. Et tegn på suksess var at man engasjerte publikum fra alle samfunnslag, slik som Krohg gjorde med Albertine i politilegens venteværelse. Få norske kunstverk har skapt så stor debatt som dette kunstverket. Idealet var å formidle sannhet framfor skjønnhet. Kunstnerne skulle male motiver fra sin egen samtid. Krohg gikk så langt som til å leie prostituerte til å stå modell for Albertine-maleriet. En så virkelighetsnær framstilling av samfunnets skyggeside virket provoserende.

Datering: (Påbegynt 1885, avsluttet 1887)

Andre titler: Albertine to See the Police Surgeon (ENG)

Betegnelse: Maleri

Materiale og teknikk: Olje på lerret

Teknikk: Olje

Materiale: Lerret

Mål: H 210 cm x B 325,4 cm x D 4,7 cm

Emneord: Bildende kunst

Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst

Ervervelse: Kjøpt for A.C. Houens fond 1907

Inventarnr.: NG.M.00776

Del av utstilling: Kunst 3. Verk fra samlingen 1814-1950, 2007 - 2011

Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950, 2011 - 2019

Christian Krohg. Bilder som griper, 2012

Registreringsnivå: Enkeltobjekt

Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene

Foto: Børre Høstland