Christian Krohg

Christian Krohg engasjerte seg for rettferdighet og ytringsfrihet, og var en av de store norske malerne innen realismen. Han malte arbeiderklassen i Kristiania på 1800-tallet med medfølelse og ønske om endring. Han måtte følge i sin fars fotspor og bli jurist, men ønsket å bli kunstner. Etter jusstudiene i Kristiania, reiste han til kunstakademiet i Karlsruhe for å få kunstutdannelse.

Mens mange av de norske kunststudentene reiste til München for videre studier, fulgte Krohg sin lærer Gussow til Berlin. Oppholdet i storbyen vekket Krohgs sosiale engasjement, som han beholdt livet ut. Krohg ble også påvirket av Skagen, en liten landsby i Danmark som tiltrakk seg mange kunstnere. Mens de fleste av kunstnerne malte landskapet og lyset, valgte Krohg å male menneskene som bodde der og deres enkle liv. Han kom særlig tett på familien Gaihede og malte mange motiver som skildrer deres hverdag.

Krohg vendte tilbake til Skagen ved flere anledninger. Blant Krohgs tidligste sosialt engasjerte motiver var skildringer av sypiken som hadde sovnet over arbeidet. Han malte også flere scener fra Albertines liv, med utgangspunkt i historier han hadde hørt og mennesker han hadde møtt. I begynnelsen av 1880-årene samlet det seg en gruppe unge kunstnere, forfattere og intellektuelle på kafeer i hovedstaden Kristiania. De var i opprør mot den rådende samfunnsstrukturen og diskuterte moralske spørsmål, sex, rusmidler og den frie kjærligheten. Krohg og Hans Jæger var ledende i "Kristiania-bohemen", og de var aktive i pressen og skrev dikt og romaner. De startet også avisen Impressionisten. Krohg giftet seg senere med Oda Engelhart, som var en del av denne kretsen. Krohg hadde en stor produksjon og et vidtfavnende utvalg av motiver. Han var særlig kjent for sine portretter, og hans evne til å karakterisere gjorde at han fikk mange portrettoppdrag.

Fra 1901 til 1909 bodde Krohg hovedsakelig i Paris, hvor han underviste ved Académie Colarossi. Her ble han påvirket av nye strømninger, og hans presise og realistiske stil endret seg til mer oppløste former og løse penselstrøk. Kunstnermodellen ble også mer sentral i hans arbeider. Da Norges første kunstakademi åpnet i 1909, ble Krohg dets første direktør og professor, en stilling han hadde frem til sin død i 1925.