Frits Thaulow

Frits Thaulow var en norsk landskapsmaler og en ledende skikkelse innenfor naturalistisk maleri på 1880-tallet. Han ble en anerkjent maler i Europa fra 1889 og bosatte seg i Frankrike i 1892. Thaulows følsomhet for fargen og poesi gjorde hans naturalisme meningsfull for kolleger, kritikere og publikum i to generasjoner. Thaulow ble født i Christiania og vokste opp i et liberalt hjem med en velstående apoteker som far. Han hadde et talent for vennskap og evne til initiativ.

Han oppfylte farens ønske om å ta apotekerutdannelse før han slo igjennom som maler omkring 1880. Thaulow fikk veiledning av C.F. Sørensen, den fremste danske mester i marinemaleri, og Hans F. Gude, den viktigste norske marinemaleren, før han tilbrakte tre vintrer i Paris og gjorde seg kjent med nyere tendenser i fransk kunst. Han ble begeistret for Jules Bastien-Lepage, som den gang ble beundret som leder for de unge "realistene". I begynnelsen av 1880-årene var Thaulows kunst knyttet til selve byen og dens omegn, men med avstikkere til Kragerø, Paris, København, Skottland og Venezia frem til 1885.

Fra og med 1885 kom vinteren inn i bildene hans. Thaulows innsats i 1880-årene var av grunnleggende betydning for hele den norske "naturalistiske" malerskolen. Han tilførte den et fornemt preg av intimitet og fargeskjønnhet som inspirerte, og han hadde et åpent øye for talenter omkring seg. Thaulow ønsket ikke å forfekte kunstdoktriner og hevdet aldri at "alt kan males, bare det er godt malt" eller lignende. Han ble aldri noen impresjonist, skjønt han eksperimenterte med retningen under et Paris-opphold i 1882-1883. Thaulow flyttet til Frankrike i 1892, men var ofte hjemme på maleropphold. Han døde i 1906.