Lars Hertervig

Lars Hertervig var en norsk maler. I sine naturmalerier tolker han en inderlig og undertiden ekstatisk naturopplevelse som setter ham i en særstilling i norsk landskapskunst. Han kom i malerlære i Stavanger og ble så hjulpet til å studere videre ved Den kongelige tegneskole i Oslo under Johannes Flintoe, Joachim Frich og Johan F. Eckersberg i 1851–1852 og i Düsseldorf under Hans Gude i 1852–54. Et utbrudd av sykdom avbrøt studiene våren 1854, og verken en sjøreise til Spania eller et opphold på Gaustad sinnssykeasyl (1856–58) brakte bedring.

Under sitt opphold i Skånevik skapte han mektige synteser av vestlandsnatur: Ved smien og Rullestadjuvet (1855–1856, Rogaland Kunstmuseum), dystre dramatiske uværsstemninger uttrykt i en personlig form av stor intensitet, videre Den gamle bro (1856, Rogaland Kunstmuseum) og Sommerlandskap i tordenvær (1856, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet). Bilder som Fjordbunn og noen akvareller med lignende motiver er fylt av en drømmeaktig stillhet og fred. Årene 1859–1865 tilbrakte Hertervig på Borgøya i Tysvær, der han var født, og i de nærmeste par år malte han i Stavanger en rekke bilder i rike akkorder i blått og brunt, eller i lyse, klare toner av en emaljeaktig glans, der han tolker en inderlig og undertiden ekstatisk naturopplevelse som setter ham i en særstilling i norsk landskapskunst. Kjente verker fra denne perioden er Gamle furutrær (1865, Rogaland Kunstmuseum), Skogtjern (1865, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet), Stavanger sett fra Våland (1865, Bergen Kunstmuseum), Vårsildfiske (1866, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet), Fra Tysvær og Fra Borgøya (begge 1867, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet).

Etter 1867 hadde han ikke penger til å male i olje. Derimot fant hans rike begavelse uttrykk i en rekke merkelige akvareller og tegninger. De fører oss inn i en drømmeverden full av mangetydige symboler, øde skoger, hester og ryttere, bypartier med gjenferdsaktige figurer, hav i storm. Hertervig døde ensom og glemt på fattighuset i Stavanger; bare forfatteren Alexander Kielland og hans søster maleren Kitty Kielland forsøkte å slå til lyd for ham. Først på Jubileumsutstillingen 1914 ble han trukket frem fra glemselen. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier åtte bilder og en del akvareller og tegninger av ham, og hovedverker finnes ellers i Bergen Kunstmuseum og i Rogaland Kunstmuseum.