Hopp til produktinformasjon
1 av 1

Edvard Munch

Snelandskap i Kragerø

Snelandskap i Kragerø

Vanlig pris 299,00 NOK
Vanlig pris Salgspris 299,00 NOK
Salg Utsolgt
Avgift inkludert. Frakt beregnes ved kassen.
Materiale
Størrelse
  • Betegnelse : 
  • Materiale og teknikk : 
  • Teknikk : 
  • Materiale : 
  • Mål : 
  • Emneord : 
  • Klassifikasjon : 
  • Motivtype : 
  • Eier og samling : 
  • Datering : 

Om originalen:

Datering: 1915

Andre titler: Winter on the Fiord (ENG)

Betegnelse: Maleri

Materiale og teknikk: Olje på lerret

Teknikk: Olje

Materiale: Lerret

Mål: 103 x 128 cm

Emneord: Bildende kunst

Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst

Motiv: Landskap

Motivtype: Landskap

Ervervelse: Gave fra Charlotte og Christian Mustad 1937

Inventarnr.: NG.M.01864

Del av utstilling: Ausstellung Edvard Munch, 1954

Arte Nordica Contemporanea, 1955

Møter med Munch. Revisited, 2005

The mystic north. Symbolist landscape painting in northern Europe and north America 1890-1940, 1984

Ausstellung Edvard Munch, 1955

Da Dahl a Munch. Romanticismo, realismo e simbolismo nella pittura di paesaggio norvegese, 2001 - 2002

Edvard Munch, 2002 - 2003

Edvard Munch, 1987

Edvard Munch, 1927

Edvard Munch. Sommernacht an Oslofjord um 1900, 1988

Sørlandet og malerne, 1991 - 1992

Edvard Munch, 1987 - 1988

Edvard Munch. Wiener Festwochen, 1959

Munch e lo spirito del Nord. Scandinavia nel secondo Ottocento, 2010 - 2011

Edvard Munch, 1927

The mystic north. Symbolist landscape painting in northern Europe and north America 1890-1940, 1984

La biennale di Venezia, 1954

Edvard Munch seen by Karl Ove Knausgård, 2019 - 2020

Munch revisited. Edvard Munch und die heutige Kunst, 2005

Montagna. Arte, scienza, mito da Dürer a Warhol, 2003 - 2004

Registreringsnivå: Enkeltobjekt

Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene

Foto: Børre Høstland

Vis alle detaljer

Se alle verk

Edvard Munch

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.

«Bli ikke kunstner!» Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania. Talentfull og provoserende bohem Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! Modigheten førte til gjennombrudd Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende. Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.