Hopp til produktinformasjon
1 av 1

Edvard Munch

Måneskinn

Måneskinn

Vanlig pris 299,00 NOK
Vanlig pris Salgspris 299,00 NOK
Salg Utsolgt
Avgift inkludert. Frakt beregnes ved kassen.
Materiale
Størrelse
  • Betegnelse : 
  • Materiale og teknikk : 
  • Teknikk : 
  • Materiale : 
  • Mål : 
  • Emneord : 
  • Klassifikasjon : 
  • Motivtype : 
  • Eier og samling : 
  • Datering : 

Om originalen:

Her er formene summariske og har bølgende konturer, mens gjerdet og huset danner rytmisk mønstrete, rektangulære former. Mot de flatebundne og frontale billedelementene utgjør kvinnens skygge og partiet med gjerdet og veggen et romlig element i komposisjonen. Men det billedmessige er i seg selv ikke det primære; den fortettede, antydende stemningen forteller om ensomhet, lengsel og angst.

Munch malte dette bildet sommeren 1893 i Åsgårdstrand, hvor han også utførte Sommernattsdrøm. Stemmen (i Munch-museet), som har et beslektet tema. Tre år senere gjentok han motivet i et tresnitt (se s. 49).

Maleriet ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1938 for Olaf Schous gave med bidrag fra Marit Nørregaard.

Tekst: Sidsel Helliesen

Fra "Edvard Munch i Nasjonalmuseet", Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7

Datering: (1893)

Andre titler: Moonlight (ENG)

Betegnelse: Maleri

Materiale og teknikk: Olje på lerret

Teknikk: Olje

Materiale: Lerret

Mål: 140,5 x 137 cm

Emneord: Bildende kunst

Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst

Ervervelse: Kjøpt for Olaf Schous gave med bidrag fra Marit Nørregaard 1938

Inventarnr.: NG.M.01914

Vis alle detaljer

Se alle verk

Edvard Munch

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.

«Bli ikke kunstner!» Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania. Talentfull og provoserende bohem Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! Modigheten førte til gjennombrudd Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende. Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.