Hopp til produktinformasjon
1 av 1

Eugène Delacroix

Hvide og en rød pæon

Hvide og en rød pæon

Vanlig pris 300,00 NOK
Vanlig pris Salgspris 300,00 NOK
Salg Utsolgt
Avgift inkludert. Frakt beregnes ved kassen.
Materiale
Størrelse
  • Betegnelse : 
  • Materiale og teknikk : 
  • Teknikk : 
  • Materiale : 
  • Mål : 
  • Emneord : 
  • Klassifikasjon : 
  • Motivtype : 
  • Eier og samling : 
  • Datering : 

Om originalen:

Datering: Antagelig 1840-tallet

Andre titler: White and Red Peonies (ENG)

Les pivoines (FRA)

Betegnelse: Maleri

Materiale og teknikk: Olje på lerret

Teknikk: Olje

Materiale: Lerret

Mål: 40 x 60 cm

Emneord: Bildende kunst

Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst

Motiv: Blomsterstykke, Flora

Motivtype: Plantestudie

Ervervelse: Kjøpt 1912

Inventarnr.: NG.M.00996

Del av utstilling: Fransk kunst. Maleri, skulptur, grafik fra det XIX aarhundrede, 1914

Eldre utenlandsk kunst før 1915 fra Nasjonalgalleriets samling, 2007 - 2008

Fransk malerkunst fra David til Courbet, 1928

Registreringsnivå: Enkeltobjekt

Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene

Foto: Anne Hansteen

Vis alle detaljer

Se alle verk

Eugène Delacroix

Billedkunstner. Født 1798 i Charenton, død 1863 i Paris, Frankrike. Eugène Delacroix var en fransk maler og romantikkens største kolorist. Han vokste opp i Marseille og Bordeaux, men drog 1805 til Paris med sin mor. Her ble han tidlig elev av PierreNarcisse Guérin, og ble påvirket av sin medelev Théodore Géricault.

I likhet med Géricault og Pierre Paul Prud'hon bekjempet han den akademiske klassisisme. Delacroix utstilte første gang på Salongen i 1822 med Dante og Vergil og i 1824 med Massakren på Khios. Disse maleriene gav støtet til hissig debatt mellom klassisister og romantikere. I 1824 ble han så begeistret for John Constables maleri «Høyvognen», at han omarbeidet sitt eget bilde og tilegnet seg teknikken med de rene fargeflekker, som siden skulle bli så viktig for impresjonismen. Han var også blitt kjent med den engelske maler Richard Parks Bonington, reiste til London for å studere engelsk malerkunst, især Constable. På Salongen i 1827 utstilte han maleriene: Kristus på Oljeberget, Dogen Marino Falieri halshogges og Sardanapals død, og i 1830 barrikadekampen Den 28. juli. Friheten fører folket (Louvre). Delacroix' første romantiske periode (1822–1831) avsluttes ved en reise til Marokko og Algerie i 1832. I denne tiden malte han gjerne orientalske emner, men også emner fra Bibelen, historien, mytologien, poesien (Dante, Shakespeare, Ariosto, Byron, Goethe, Walther Scott) og fra hverdagslivet. Han er også kjent for sine dyremalerier, Tigerjakt (1854), Hestekampen (1860) og Løvinnen (1863). Delacroix' siste større arbeid var monumentalmaleriene i kapellet til Saint-Sulpice i Paris (1855–1861): freskene Helidorus' utdrivelse og Jacobs kamp med engelen. Her er fargene satt ned i friske, umiddelbare strøk, og disse siste verkene peker frem mot impresjonismen. Selv om hans bilder komposisjonelt bygger på eldre tradisjoner, fikk de ved sin dynamiske bevegelighet, sin frie penselskrift og særlig ved sin koloristiske styrke banebrytende betydning for senere kunstretninger, koloristisk og teknisk ikke minst for impresjonismen og neoimpresjonismen.

Delacroix oppdaget også en lov som han kalte binærfargenes lov. Den bygger på fargenes intensitetsøkning ved simultan kontrast og på maksimal kraft gjennom primær treklang: rødt, grønt, gult. Han brukte ofte komplementærfarger og satte blått opp mot gult og rødt opp mot grønt. Utgivelsen av hans brev og dagbøker vakte stor oppsikt; et utdrag av hans dagbøker utkom på norsk i 1954. Musée Delacroix ligger i en hage i St. Germain-des-Prés (Paris) og har skisser, trykk og oljemalerier av kunstneren. Han bodde og arbeidet her 1857–1863. Leiligheten i annen etasje og atelieret i hagen utgjør nå et nasjonalt museum, hvor det regelmessig holdes utstillinger av hans malerier. Nasjonalgalleriet i Oslo eier Løven som river i stykker en død mann, Jesus på Genesarets sjø og Helidor drives ut av templet.