Johannes Flintoe

Johannes Flintoe var en norsk maler født i København. Han var student ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København i 1802, hvor han ble sterkt påvirket av Christian A. Lorentzen og Nicolai A. Abildgaard. Flintoe kom til Oslo i 1811, hvor han arbeidet som lærer ved Tegneskolen fra 1819 til 1851 og også laget teaterdekorasjoner, transparenter, tegninger for kunstutsmykningen med mer.

Hans største utsmykningsverk var utsmykningen av publikumskammerets forkammer, Fuglerommet, ved Det kongelige slott (1839-1841). Han tegnet den som en åpen pergola med klatreplanter, fugler og norske landskap i bakgrunnen, etter ideen til palassarkitekten Hans D.F Linstow. Den rikt ornamenterte takgesimsen introduserer "dragestilen". Han malte også portretter i en kul klassisk stil. Fra 1819 til 1825 reiste Flintoe til Hallingdal, Sogn, Telemark, Hardanger, Valdres, Jotunheimen og Trøndelag, og han bearbeidet sine inntrykk av det majestetiske og kunstnerisk ennå uoppdagede fjellandskapet i en lang rekke gouacher. I 1835 stilte han dem ut i Oslo og København sammen med populære kosmoramaer (bildesamlinger). Med disse gouachene (hvorav ni nå i Nasjonalgalleriet i Oslo, inkludert Myrhorn i Jostedal, Slindebirken og Bjønnestigvarden, Aurland) står han som forløperen til den romantiske norske landskapsskolen og J.C. Dahl, selv om han stilmessig beholdt mange trekk av 1700-tallets prospektkunst.

Med skarp observasjon og humor ga han også levende beskrivelser av norsk folkeliv. En serie litografiske tegninger ble utgitt i 1838-1840 under tittelen Reisescener i Norge med tekst av Maurits Hansen. Hans arbeid for norske kulturinstitusjoner som Tegneskolen og Nasjonalgalleriet i Oslo, samt hans mangeårige undervisning, var også betydelig. Blant hans elever var Hans Hansen, Julius O. Middelthun, Johan J. Bennetter, Johan F. Eckersberg og Hans F. Gude. I 1851 vendte han tilbake til København, hvor han bodde resten av livet.