Hopp til produktinformasjon
1 av 2

Adolph Tidemand

Haugianerne

Haugianerne

Vanlig pris 300,00 NOK
Vanlig pris Salgspris 300,00 NOK
Salg Utsolgt
Avgift inkludert. Frakt beregnes ved kassen.
Materiale
Størrelse
  • Betegnelse : 
  • Materiale og teknikk : 
  • Teknikk : 
  • Materiale : 
  • Mål : 
  • Emneord : 
  • Klassifikasjon : 
  • Motivtype : 
  • Eier og samling : 
  • Datering : 

Om originalen:

Inspirert av Hauges arbeid har Tidemand plassert predikanten i en røykstue, stående på en krakk i komposisjonens gylne snitt. Guds ord er symbolsk representert ved boken han holder foran brystet. Han taler til en blandet forsamling av gamle og unge, menn og kvinner. Røyken fra ovnen gir dagslyset som kommer inn fra ljoren i taket en atmosfærisk virkning. Lyset veksler i intensitet fra person til person, og viser ordets virkning på den enkelte – fra anger og fortvilelse til fortrøstningsfull ettertenksomhet. Den varme flammen fra ovnen som ses nede bak predikanten, står til hans brennende engasjement. Rommets skrå takvinkler og plasseringen av figurene gir maleriet en pyramidal komposisjon.

Tidemand brukte både norske og tyske modeller til maleriet, mens interiøret og dets rekvisitter er hentet fra hans mange studiereiser i Norge.

Haugianerne ble i 1848 Tidemands gjennombruddsmaleri. Det ble kjøpt av Städtische Galerie i Düsseldorf, byen der kunstneren i hovedsak bodde fra 1837. Nasjonalmuseets maleri er en gjentakelse (replikk) av dette første maleriet. I tillegg har Nasjonalmuseet en replikk fra 1852 som ble bestilt og kjøpt direkte fra kunstneren.

Tekst: Mai Britt Guleng

Fra "Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945", Nasjonalmuseet 2014, ISBN 978-82-8154-084-2

Datering: 1848

Andre titler: Low Church Devotion (ENG)

Betegnelse: Maleri

Materiale og teknikk: Olje på lerret

Teknikk: Olje

Materiale: Lerret

Mål: 98,8 x 123,2 cm

Emneord: Bildende kunst

Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst

Motiv: Historisk scene eller person

Ervervelse: Testamentarisk gave fra fru Cecilie Fossum, innkommet 2001

Inventarnr.: NG.M.04419

Del av utstilling: Kunst 3. Verk fra samlingen 1814-1950, 2007 - 2011

Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950, 2011 - 2019

Registreringsnivå: Enkeltobjekt

Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene

Foto: Lathion, Jacques

Vis alle detaljer

Se alle verk

Adolph Tidemand

Adolph Tidemand var Norges fremste folkelivsmaler i det 19.århundret. Han gjorde det til en livsoppgave å framstille den norske bondens liv og seder. Han er en samlende skikkelse i nasjonalromantikken, og inspirerte mange av tidens diktere med sine bilder, blant andre Andreas Munch og Bjørnstjerne Bjørnson. Den siste halvdelen av 1840-årene regnes gjerne som en kunstnerisk blomstringstid for Tidemand; da malte han hovedverk som Brudeferd i Hardanger (1848, sammen med Hans Gude), Haugianerne (1848) og De ensomme gamle (1848). Disse tidlige bildene har preg av en idealiserende framstilling av den norske bonden. Senere bilder slår an en mer dramatisk og realistisk tone. Det gjelder bilder som Tvekamp i et bondebryllup (1864) og Fanatikerne (1866), begge hovedverk fra hans senere produksjon. Tidemand var født Mandal i 1814. Han studerte i årene 1832–1837 ved Kunstakademiet i København, der han var elev av Johan Ludvig Lund. I 1837–1841 studerte han historiemaleriet under Theodor Hildebrandt og Wilhelm Schadow i Düsseldorf. Tidemands ambisjon var å bli historiemaler, og han vakte i 1841 oppsikt med sin første historiske komposisjon: Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kirke, et bilde fra svensk historie. Bildet ble innkjøpt til Kunstverein für Rheinland und Westphalen. Med stipendium hjemmefra reiste han via München til Roma (1841–1842), hvor han mottok bestemmende inntrykk særlig av Rafael og Perugino. Han arbeidet her med studier til en altertavle, Kristus velsigner de små barn, bestilt til Vår Frelsers kirke i Oslo. Etter hjemkomsten i 1842 mistet han imidlertid bestillingen, da han ikke ville bøye seg for Johann Sebastian Welhavens krav om at han skulle utføre den i Roma. Denne striden tok fra ham lysten til å slå seg ned i Norge, og i 1845 bosatte han seg i Düsseldorf. Bortsett fra et opphold hjemme i 1848–1849 ble han værende der resten av sitt liv, men med tallrike studiereiser i Norge. Den viktigste hadde funnet sted allerede i 1843, da han besøkte Gudbrandsdalen, Sogn, Voss og Hardanger. Her, og sommeren etter i Telemark, fant han et bondemiljø som ennå hadde bevart mye av sin opprinnelighet, og han kom til å se det som sin livsoppgave å gjengi det «i rene, lutrede billeder». I senere arbeider som Slagsmål i et bondebryllup (1862–64) og Fanatikerne (1866, Nationalmuseum, Stockholm) er idyllen avløst av en fortettet dramatisk spenning, og en sterkere realisme merkes iblant, som i Nød (1874, Kristiansand galleri). Mindre betydelige er hans altertavler. I sine siste år tok han opp igjen historiemaleriet, men hans Christian 4 anlegger Christiania kom ikke lenger enn til skissen. Det er i den sikre og uttrykksfulle komposisjon Tidemand har sin styrke. Finere maleriske verdier finner vi først og fremst i hans tallrike skisser og studier, hentet fra mange kanter av landet, og også fra Värmland og Dalarna. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier 117 malerier og studier og en mengde tegninger av ham.

Button label