Pierre Georges Jeanniot

Pierre Georges Jeanniot ble undervist av sin far Pierre-Alexandre Jeanniot, som i lang tid var direktør for kunsthøgskolen i Dijon. Han tok fatt på en militær karriere, men stilte ut akvareller allerede i 1872 på Paris-salongen.

I 1873 stilte han ut sitt første oljemaleri der, Le Vernan på Nass-sous-Ste-Anne, og fortsatte å vise arbeid der regelmessig. I 1881, etter å ha nådd rangen som kaptein, forlot han hæren for å jobbe heltid som kunstner. Han slo seg ned i Paris, hvor han vant en hederlig omtale i Salongen i 1882, en tredjeklasses medalje i 1884 og en sølv i 1889 og 1900. Han var et trygg og uavhengig sinn, og derfor sluttet han seg til Société Nationale des Beaux- Arts så snart det ble satt opp i 1890. Han ble gjort til Chevalier av Légion d'Honneur. De tidligste verkene han sendte inn besto hovedsakelig av scener fra militærlivet.

Senere ble han mest kjent for sine scener med fasjonable kvinner i Paris på tidspunktet for Belle Époque og på strendene i de da helt nye badebyene, og for sine syn på rasemøter, alle disse gir verdifull sosiologisk bevis. Han illustrerte også mange litterære verk, blant dem Maupassants Contes choisis (1886), Germinie Lacerteux (1886), Goncourts La fille Élisa (1895), og Daudets Tartarin de Tarascon (1887). Han samarbeidet om illustrasjonen av Victor Hugos Les Misérables i 1887 og illustrerte også Zolas La Débâcle and The Rat-Race (La Curée) fra 1893-1894, Octave Mirbeaus Calvary (Le Calvaire) fra 1901, Molières Le Misanthrope, i Balza 1907. Bønder (Les Paysans) i 1911, Les Liaisons dangereuses av Laclos i 1917, samt Voltaires Candide and the Voyage à St-Cloud og andre verk. Han var en av dem som lanserte Modern Life (La Vie Moderne), og senere ledet han Journal amusant. Tegningen hans er livskraftig og uttrykksfull, og hans store styrke ligger i hans strålende skildringer av samtidens komedier.