Harriet Backer

Harriet Backer var en norsk kunstner som levde fra 1845 til 1932. Da hun begynte å studere på 1870-tallet, var det svært få kvinner som var aktive som kunstnere, men i løpet av hennes 50 år lange karriere endret dette seg og kvinners rettigheter ble gradvis anerkjent. Backer ble et viktig forbilde og inspirasjon for en ny generasjon av både kvinnelige og mannlige kunstnere i Norge.

Backers søster Agathe var en talentfull musiker som ville bli pianist, og da hun reiste utenlands for å studere, fulgte Harriet med henne. Dette ga henne muligheten til å besøke kunstmuseer og gjøre seg kjent med kunsthistoriens mestere allerede i ung alder. Backer viste tidlig interesse og talent for kunst, men det var først da hun var 29 år gammel at hun bestemte seg for å reise til München for å studere. Etter noen år der, flyttet hun til Paris for å fortsette studiene. Å bli antatt på Salongen i Paris var en viktig bekreftelse for Backer, og i 1880 fikk hun hedersomtale for maleriet Solitude.

I München malte hun i en stil preget av mørke farger og mange detaljer, men etter at hun kom til Paris, ble hun påvirket av impresjonismen og begynte å male med lysere og friskere farger. Backer ble mest kjent for sine interiørmalerier, som ofte viste kvinner i bondestuer og borgerskapets stuer. Hun var også en anerkjent portrettmaler og fikk flere oppdrag i løpet av sin karriere. I 1888 etablerte Backer seg i hjemlandet og drev fra 1892 til 1910 en malerskole i Kristiania (nåværende Oslo). Hun ble en populær lærer og var åpen for det nye både i kunsten og samfunnsutviklingen generelt. Selv om hun sympatiserte med kvinnebevegelsen, deltok hun ikke aktivt i politisk arbeid. Hun uttalte en gang: «Jeg synes jeg tjener kvinnesaken best ved å konsentrere meg som en mann.» Som en anerkjent kunstner var hun likevel et viktig forbilde og en pioner som banet vei for kvinners muligheter til å velge kunsten som karrierevei.