Johan Christian Dahl

Johan Christian Clausen Dahl var en norsk maler og billedkunstner født 24. februar 1788 og døde 14. oktober 1857. Han er kjent som grunnleggeren av Norges nasjonale malerkunst og var den første store tolkeren av norsk natur og 1800-tallets fremste norske landskapsmaler. Han var professor ved kunstakademiet i Dresden fra 1824, men mens han bodde i Tyskland, reiste han til Norge fem ganger i tidsrommet mellom 1826 og 1850.

Blant hans kjente malerier er "Fra Stalheim" fra 1842 og "Bjerk i storm" fra 1849. Han var også en foregangsmann innen det norske kulturminnevernet og initiativtaker til stiftelsen av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Han gjorde folk oppmerksom på betydningen av stavkirkene som var truet av forfall og nedrivning. Han kjøpte Vang stavkirke på auksjon i 1840 for å få den reddet og gjenoppført i Slottsparken i Christiania, men dette lot seg ikke gjøre. Han overlot senere kirken til den prøyssiske kronprinsen, den senere kong Fredrik Vilhelm 4 av Preussen, som fikk den fraktet til Riesengebirge i Schlesien og gjenoppført i byen Brückenberg, nåværende Karpacz-Bierutowice i Polen. Dahl fikk sin første utdannelse som håndverks- og dekorasjonsmaler hos Johan Georg Müller i 1803–1809. Fra disse læreårene stammer en rekke dørstykker med byprospekter, landskaper og figurscener. Han ble elev av Christian August Lorentzen ved akademiet i København i 1811.

Studiereisen til Sjælland og Møn i 1814 gav ham motiver til en rekke friske og fint studerte bilder som betegner hans egentlige gjennombrudd som landskapsmaler. Han slo seg ned i Dresden i 1818, der han bodde resten av livet. Dahl var også aktiv i norsk kulturliv og ivret for å opprette kunstforeninger og støttet det nyoppstartede universitetet i Christiania.