跳至产品信息
1 / 1

Helene Schjerfbeck

Madonna, etter Greco

Madonna, etter Greco

常规价格 300,00 NOK
常规价格 促销价 300,00 NOK
促销 售罄
含税费。 结账时计算的运费
Materiale
Størrelse
  • Betegnelse : 
  • Materiale og teknikk : 
  • Teknikk : 
  • Materiale : 
  • Mål : 
  • Emneord : 
  • Klassifikasjon : 
  • Motivtype : 
  • Eier og samling : 
  • Datering : 

Om originalen:

Helene Schjerfbeck har her transkribert en detalj fra et større motiv av 1500-tallsmaleren El Greco, med tittel Den hellige familie, malt i årene 1594–1604. På sine studiereiser i Europa utførte Schjerfbeck flere kopier av religiøse motiver malt av gamle mestere som El Greco, Cimabue og Fra Angelico. Ikke minst var hun fengslet av El Grecos madonnaskikkelser.

I Schjerfbecks bilde gjenkjenner vi El Grecos karakteristiske langstrakte figurer og deres ekspressive uttrykk. Den avklarete sinnsro som han formidler, synes imidlertid å være mindre til stede i Schjerfbecks versjon. Tittelen, Min verdslige madonna, minner oss om at hennes bilde er fra vår moderne, sekulariserte tid.

Schjerfbecks harde, gåtefulle skyggelegging av Marias øyne, og den markante svarte fargebruken i den ellers svale koloritten, skaper en dissonans som peker mot det uforløste og uforsonende. Dette tangerer en viktig side ved hennes kunst, berørt i følgende kommentar fra kunstneren selv: ”Jeg har alltid lengtet etter uklare sjelsdyp, som ennå ikke har funnet seg selv, der alt fremdeles er ubevisst – nettopp i slike kan man gjøre funn.”

Tekst: Nina Denney Ness

Fra "Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945", Nasjonalmuseet 2014, ISBN 978-82-8154-084-2

Datering: 1944

Andre titler: My Worldly Madonna (ENG)

Betegnelse: Maleri

Materiale og teknikk: Olje på lerret

Teknikk: Olje

Materiale: Lerret

Mål: 66,5 x 48,7 cm

Emneord: Bildende kunst

Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst

Motivtype: Portrett

Ervervelse: Kjøpt 1956

Inventarnr.: NG.M.02315

Del av utstilling: Fornuft og Følelser. Nordisk maleri og skulptur fra samlingene, 2009

Kunstaudiens. Nasjonalmuseet i Kunststallen, 2021

Registreringsnivå: Enkeltobjekt

Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene

Foto: Høstland, Børre

查看完整详细信息

Se alle verk

Hedevig Thorine Christiane Lund

Hedevig Thorine Christiane Lund fikk sin første utdannelse i Stockholm der faren var statsråd i den norske regjeringen. I 1845 debuterte hun på utstilling i Børslocalet i Christiania med seks bilder, både selvstendige komposisjoner, genrebilder med kvinnelige hovedaktører, og kopier etter Adolph Tidemand. Hun tok ytterligere inntrykk av Tidemand under studietiden i Düsseldorf, der hun tilhørte hans nærmeste omgangskrets.

Carl Sohn ble likevel mer bestemmende for hennes utvikling som portrettmaler. Et Studiehode fra denne tiden (1869, Trøndelag Kunstgalleri) er et godt eksempel på den bløtt maleriske, sentimentale og italieniserende portrettstilen som Sohn var eksponent for. L.s første store portrett, av moren Abel Marie Erichsen malt i Düsseldorf 1846 og utstilt i Christiania Kunstforening i februar 1847, ble hennes definitive gjennombrudd. Portrettet viser L.s kunst på sitt beste, sikker tegning og dempet koloritt, et avslappet, levende og mildt idealiserende uttrykk. Det var behov for salongfähige portrettmalere i Christiania og L. hadde relativt aktive år fram til 1854. Hun malte portretter av embetsmenn og kvinner av det bedrestilte borgerskap.

Høydepunktet var bestillinger til Eidsvollsgalleriet, der portrettene av Gustav P. Blom (1853), Ole Rasmussen Apenes (1854) og Hans Haslum (1854) er de beste, med sin gode tegning og sikre karakteristikk. Hun har også utført kopier av portretter. En liten gruppe senromantiske genrebilder, kvinner i folkedrakt og lignende, med et sentimentalt preg, er også fra denne perioden. Etter 1854 opphørte L. så å si å male i 20–25 år. Et unntak er det litt stive portrettet av ektefellen Bernt Lund (1870) og Jesus i Getsemane, altertavlen til Stokken kirke, Aust-Agder (1867/68). En identisk altertavle i Våler kirke, Solør (1865) ble bestilt hos Bernt Lund, men forært av ektefellene sammen, og det er sannsynlig at L. har utført også denne. Først sent i 70-årene begynte L. å male igjen. Noen landskaper fra Sem gård, der familien bodde, skriver seg fra denne sene perioden. Landskapsstudie fra Borrevannet (1878, Nasjonalgalleriet, Oslo) er et godt eksempel på fornyelsen som hadde funnet sted i hennes maleri. Det er friluftsmaleri utført med lys palett, men med en bevisst komposisjon og utpenslet overflate.