Thomas Fearnley

Thomas Fearnley var en norsk billedkunstner og maler født i Halden i 1802 og døde i München, Tyskland i 1842. Selv om han bare levde i 39 år, etterlot han seg et betydelig avtrykk i kunsthistorien. I sine store malerier, som "Labrofossen" og "Grindelwaldgletscheren", tok han oss nærmere naturen slik han opplevde den.

Fearnley ble født i Halden, men flyttet til Christiania (Oslo) som femåring for å bo hos sin tante og onkel. Han ble elev ved Krigsskolen, som var en av få steder i Norge som tilbød tegneundervisning. Han avbrøt imidlertid militærutdannelsen på grunn av konsentrasjonsvansker. Som syttenåring begynte han å ta kveldsundervisning ved den nystiftede Tegneskolen, mens han jobbet i onkelens butikk på dagtid. På Tegneskolens første utstilling i 1820 ble to av Fearnleys bilder utstilt. Norges storslåtte natur var "oppdaget", og den unge Thomas Fearnley sto midt i sensasjonen. Etter noen studieår ved Kunstakademiet i København, flyttet Fearnley til Stockholm der han mottok viktige oppdrag fra kongehuset. Sommeren 1824 dro han på sin første studiereise i Norge til Telemark. Fearnley hadde mange kolleger, venner og støttespillere i et internasjonalt kunstmiljø.

I løpet av sitt korte liv var han stadig på reisefot. Han har derfor blitt kalt "europeeren" i norsk kunst. Sammen med et par kunstnervenner bega han seg til fots fra München og over alpene til Italia i 1832. Det ble en kald og våt tur, og en av reisekameratene, den danske maleren Wilhelm Bendz, døde av lungebetennelse kort tid etter ankomsten til Italia. Fearnley ble i Italia i over to år, og i tegninger og oljestudier kan vi se hvordan han blir en mester i å gjengi lys og skygge. På hjemturen fant han det som skulle bli et av hans hovedmotiver: den Øvre Grindelwaldbreen i Bern-Alpene i Sveits. Thomas Fearnley omtales som en person med godt humør og et stort hjerte. Han døde i januar 1842 av tyfoidfeber og etterlot seg en ung enke og en sønn på knapt 9 måneder.