Siegwald Dahl

Siegwald Johannes Dahl var en dyre- og landskapsmaler født i Dresden, Tyskland, den 16. august 1827 og døde den 15. juni 1902 i samme by. Hans far var den kjente maleren Johan Christian Clausen Dahl (1788-1857), og moren var Emilie von Block (1801-27). Siegwald var gift med Catharina Streidl (ca. 1850-1918), og de var begge billedkunstnere og malere.

Siegwald ble undervist av sin far og ble sterkt påvirket av hans kunstneriske stil. Imidlertid ble Siegwalds hovedmotiver påvirket av dyremaleren J. F. W. Wegeners mens han studerte på kunstakademiet i Dresden. Siegwald reiste ofte sammen med faren, og de besøkte Norge flere ganger, blant annet i 1844 og på J.C. Dahls siste reise til Norge i 1850. Siegwald malte flere motiver fra Norge, som Hjelle i Valdres (1850), Ferge i Telemark (1863) og Norsk innsjø, vinter (1869). Selv om Siegwald malte en rekke naturstudier gjennom årene, var det dyremotivene som interesserte ham mest. Nasjonalgalleriet har flere av hans mest kjente verk, som En gribb (1845), En hund (1847), Reven (1868), Dyrene får salt (1862), og Apeselskap (1869). Siegwald var også en dyktig portrettmaler, og hans yngre år malte han treffsikre portretter av en rekke fremtredende nordmenn.

Siegwald Dahl var en populær kunstner i Norge og deltok i utstmykningen av lystslottet Oscarshall på Bygdøy. Han ble også kjøpt inn til utlodning i Christianias og Bergens kunstforeninger. Museer i Oslo, Bergen og Trondheim har hans verk i samlingen sin, og han er også representert med malerier, tegninger og akvareller i Nationalmuseum i Stockholm og museer i Dresden og Hannover.