Baldisholteppet

Om originalen:

Baldisholteppet er et av de ytterst få billedteppene i gobelinteknikk som er bevart i Europa fra før 1200, og det eneste av sitt slag i Norden. Det er et klenodium, ikke bare i norsk, men også i internasjonal sammenheng. Teppet ble funnet i Baldishol kirke, en trekirke fra 1613 på Nes i nåværende Ringsaker kommune i Innlandet fylke. Kirken er mest kjent for nettopp Baldisholteppet, som ble funnet ved en tilfeldighet under gulvet da kirken ble revet i 1879.

En mystisk «fille» 

Etter at kirken ble revet, ble deler av interiøret solgt på auksjon. Vinteren 1886/87 besøkte Christianiakvinnen Louise Kildal slektninger på Hoel Gård på Nes. Under oppholdet drar hun til nabogården på Baldishol Gård for å høre om det var noe som ikke ble solgt på auksjonen.

Den «gamle fillen» ble hentet ned fra loftet og Kildal fikk høre historien om funnet av teppet under gulvet i kirken. Hun kjøpte det som senere skulle få navnet Baldisholteppet, og fortalte selv levende om da hun fant teppet i et intervju med Morgenbladet i 1907.

Romanske trekk

Med sine få, men kraftige farger, rytmiske linjespill og enkle framstilling viser Baldisholteppet klare romanske stiltrekk. Motivet viser månedene april og mai, hvor april er framstilt som en skjegget mann i lang kjortel ved siden av et tre med fugler, og mai som en rytter i rustning. Figurene er plassert under hver sin bue, hvor det er innvevd delvis uleselige månedsnavn.  

Sårkantene i endene tyder på at teppet har vært lengre, men om det har bestått av flere månedsbilder, og eventuelt hvor mange, vet vi ikke. Uansett kan ikke teppet ha vært vevd som en sammenhengende frise med 12 månedsframstillinger. Det var ikke mulig teknisk sett med den tidens vevstoler.

Sagainnredning

Lange smale veggtekstiler som Baldisholteppet var i bruk i Norge fra sagatiden, og i enkelte tilfeller fram til 1600-tallet. Forutsetningene for slike tekstiler var hus uten vinduer, hvor de kunne henge som et horisontalt bånd rundt veggene. 

Baldisholteppet er karbondatert* til mellom 1040 og 1190. Selve motivet dateres til 1180–1190. De palmeliknende rankene nederst på teppet, som først ble vanlig i billedkunsten rundt 1150, tyder på at teppet er vevd mot slutten av perioden. Gjenstander med liknende motiv og stil finnes både i Norge og utenlands. Det kan være vevd av en håndverker, eller i et kloster, i Norge eller i et mindre sentralt, europeisk verksted for eksempel i Frankrike eller England.

I motsetning til senere billedtepper som er laget av samme type garn, er Baldisholteppets farger utrolig godt bevart.

*  C 14 

Karbondatering eller C-14-metoden er en metode for absolutt datering av organisk materiale. Metoden er basert på at alle levende organismer inneholder en liten konsentrasjon av den radioaktive karbonisotopen 14C. 

Kilder

Baldisholteppet: digitaltmuseum.no

Sjøvold, A.B. (2000). Norsk billedvev. Oslo: C. Huitfeldt forlag AS.

Rogers, P.W. (2008). REPORT The Raw Materials of the Baldishol Hanging, Norway, On behalf of Angela Musil-Jantjes, Nasjonalmuseet, Oslo. Bootham Terrace, York, United Kingdom: The Anglo-Saxon Laboratory.

Datering: Mellom 1040 og 1190

Betegnelse: Billedteppe

Materiale og teknikk: Billedvev i gobelinteknikk med ullgarn i renningen, ullgarn og noe lingarn i innslaget

Teknikk: Billedvev i gobelinteknikk

VevingHåndveving Plantefarging

Dekorteknikk: Billedvev i gobelinteknikk

Håndveving Hakking

Materiale: Saueull Lin

Mål: H 118 x B 203 cm

Bredde: 203 cm

Høyde: 118 cm

Emneord: Tekstil Kirke

Klassifikasjon:

286.3 - Veving

286.6 - Farging og tøytrykk

353 - Innredning og interiørdekorasjon

531.25 - Billedvev

532 - Bildende kunst

805 - Tidsregning

Motiv: Botanisk Rytter Vår

Stilperiode: Romansk stil

Produksjonssted: Norge

Ervervelse: Kjøpt 1887

Inventarnr.: OK-02862

Registreringsnivå: Enkeltobjekt

Eier og samling: Stiftelsen Kunstindustrimuseet, Designsamlingene

Foto: Larsen, Frode