Velkommen til «de nære ting» – en kunstutstilling med Unni Askeland
DÁIDDA åpner høstsesongen med en ny utstilling av Unni Askeland. Hun har vært en viktig del av vårt galleri siden starten, og hver gang hun stiller ut hos oss oppstår en egen energi. Nå er hun tilbake med ferske verk under tittelen «de nære ting» – og vi inviterer deg til å være med.
Vernissage
📅 Torsdag 4. september kl. 18.00
📍 DÁIDDA galleri
Kunstneren selv vil være til stede. Vi ser frem til en stemningsfull kveld sammen med både gamle og nye venner av galleriet.
Utstillingen står til 21. september.
Om kunstneren
Unni Askeland (f. 1962) er en av Norges mest markante samtidskunstnere, kjent for sitt kraftfulle uttrykk, sterke farger og evne til å balansere mellom det rå og det sårbare. Hun har i flere tiår vært en tydelig stemme i norsk kunstliv, med utstillinger nasjonalt og internasjonalt.
Askeland arbeider ofte i serier hvor hun undersøker alt fra det intime og hverdagslige til store eksistensielle spørsmål. Hun skaper bilder som treffer publikum rett i hjertet.
Om utstillingen
When you go too far – is it near enough? Tell me what it’s like when you go too far
– Wire, Former Airline (1979)
Tekst av Tommy Olsson, Trondheim 22. august 2025:
Det er ikke nødvendigvis nært bare fordi det er personlig, og det er slett ikke sikkert det er personlig bare fordi det er nært. Men, det ene utelukker heller ikke det andre. I et kunstnerskap som Unni Askelands, hvor biografiske fakta jevnlig siver inn i serier av bilder (og det er riktig å nettopp se de som serier), er dynamikken for lengst etablert mellom det som er så personlig at du ikke forteller noen om det, i kombinasjon med et billedspråk basert i popkunstens vektlegging av det overfladiske. En plattform som har vist seg å holde for en god del eksess. Eller, for å ta det litt ned; rølp – og da snakker jeg fortsatt om sluttresultatet, hvor mye rølp man velger å ha i selve livet er i grunn uviktig all den tid man fortsatt klarer å blottlegge den uendelige sjelens ensomme natt som ligger bak alt begjærsorientert mørke man fortvilt må lære å navigere i som voksen.
Men her er da også de faktiske, konkret nære tingene: truse og BH – ingen burde bli overrasket av leopardmønstret – og, bedre, og enda nærmere; huden under undertøyet. Det er bare en måte å komme nærmere. Men så er det malt, ikke fotografi, og ergo fungerer mediet som et beskyttende filter i sammenhengen. Nært, men ikke så nært. Men så er dette også om samtidens verktøy for nærhet; kameralinsene til din iPhone, og webkameraet på din MacBook Air. Malt, like matter of factly som flekkene i leopardmønsteret. En kombinasjon av billedmateriale som understreker at det som er nært i praksis kan befinne seg på andre siden kloden. At det mest intenst nære muligens (og det er en fryktelig tanke, men jeg vet tilstrekkelig om det her til å tenke det kanskje dessverre stemmer) bare blir fyrt opp under, gitt en viss faktisk avstand og jevnlig elektronisk overføring. Det er lenge siden vi levde analoge liv, og nå kommer vi aldri til å dø – spøkelsene våre vil leve videre som propagandabotter i sosiale medier, og et sted vil dokumentasjonen av vår faktiske interaktivitet lagres og bli gjentatt som alt mer tilrettelagt og spesialorientert pornografi for dem med alt særere særinteresser, i en uendelig flom av nuller og entall. Der er ikke noe vurderende i dette, jeg sier det bare sånn som det er. Og det her er uansett bare en del av det som foregår her – det jeg naturlig nok går etter først.
Fordi her er også det man mer uproblematisk relaterer til som de nære ting: kaffekopp, sigg, vinglass, andre folk, lampe, en stakk med bøker, et par briller, og selve grunnen til alt: Mamma. Men, mer enn noe, og det som får meg til å tenke at Unni Askeland bestandig, i første rekke, var, er og blir en genuin romantiker – her er mye blomster. Mest påfallende en samling røde roser, manet frem med så tjukk fyldig maling at de aller mest fremstår som noe man skal spise. Det er sjelden jeg tenker på blomster – malt eller ikke – som bare sykt deilig, men det skjer altså. Hvor nært noe av dette treffer avhenger som alltid av øynene som ser, men jeg står fast ved at hun er en romantiker. Ellers ville hun aldri orket. Ting kan være mer eller mindre personlig, men hvor nært noe faktisk er trenger altså ikke være et spørsmål om å befinne seg i samme rom. Tvert imot, egentlig.
Et høydepunkt under utstillingen
🎨🍷 Sip & Paint med Unni Askeland
📅 Lørdag 6. september kl. 17.00
En sjelden anledning til å lære direkte av kunstneren. Gjennom tre inspirerende timer leder Unni deltakerne fra skisse til ferdig portrettmaleri – midt i utstillingen, omgitt av hennes egne verk.
👉 Meld deg på her: Sip & Paint – Unni Askeland
Åpningstider
Tirsdag–torsdag: 11–17
Fredag: 12–17
Lørdag–søndag: 12–15
(eller etter avtale)
Vi ser frem til å dele en sterk og personlig utstilling med dere – velkommen til DÁIDDA!